tirsdag 4. september 2012

Alene sammen, Abraham Verghese




Det er ikke ofte, men av og til kommer man over bøker som gir en noe ekstra. Denne boken er en av disse, utgitt av Gyldendals forlag. «Alene sammen» eller «Cutting for Stone», som den heter på engelsk, er historien om tvillingbrødrene som på dramatisk vis blir født på et misjonssykehus i Etiopia. Moren, en ung indisk nonne, dør under fødselen, mens faren, en sjenert britisk lege, forsvinner rett etter fødselen. Barna vokser opp blandt legene på misjonssykehuset i Addis Abeba. Sammen deler de både fascinasjonen for medisin, for politikk, og etterhvert for den samme kvinnen.

Etiopia står på randen av revolusjon, sykehuset sliter med penger, for få leger, sykepleiere, og alt for mange pasienter. Her får vi et unikt innblikk i en kultur som er fremmed for oss. Kjærligheten skal etterhvert splitte brødrene, og den ene blir tvunget til å flykte til USA.

Jeg skal ikke gå så mye mer inn i historien, den kan dere lese selv. Det er viktig å påpeke at forfatteren er professor i medisin, og er selv oppvokst i Etiopia av Indiske foreldre. Det kan se ut som om han skriver boka basert på mange selvopplevde erfaringer Det gjør boka mer autentisk. Leseren føler at dette er ekte. Historien strekker seg over en tidsperiode over nesten 60 år, med start rett etter andre verdenskrig og frem til i dag.

For en legestudent så må denne boka være en obligatorisk bok å ha i samlingen. Man kan nesten si at den også gir et fint innblikk i medisinens utvikling i perioden, samtidig så den gir et innblikk i forskjellene mellom fattige og rike lands problemer på området.

Boka er en murstein, på 760 sider. I begynnelsen følte jeg at den var for omstendig i sine personkarakteristikker og bakgrunn. Den ble nesten litt treg. Men etterhvert så man at det var nødvendig og boka ble bare bedre og bedre, og den ble vanskelig å legge fra seg. Det er en av guttene som forteller historien sett fra nåtid, med innskutte kapitler fra sanntid. Det gjør at fortelleren ofte kommer med betraktninger som gir historien en ekstra dimensjon. De som har lest boken «Shantaram», vil kjenne igjen dette.

Det er helt klart en av de beste bøkene jeg har lest. Boka har det meste, spenning, kjærlighet, historie, gode beskrivelser, gode betraktninger, og jeg blir sittende og tenke gjennom det jeg har lest, lenge etterpå. En av tankene er at vi i Norge skal sette pris på det eventyrlige landet vi bor i, med godt helsevesen og demokratisk styre. Boka gir også en smakebit av Etiopia, som muligens gir ønske om å se mer av landet, hadde det vært styrt fornuftig som kunne gitt en finere utvikling som hadde gjort det trygt å reise i landet.

Jeg anbefaler denne boka til alle, ungdom, kvinner, menn og gamle. Dette er en bok til ettertanke og hjelper oss kanskje til å sette mer pris på det en har.