Denne ble jeg ikke ferdig med

Jeg så denne boka, Hakawati av Rabhi Alameddine, ligge fremme som en bestselger i en bokhandel. Jeg leste baksiden og tenkte at den ville bli bra lesing. Det står følgende på baksiden:

"I 2003 returnerer Osama al-Kharrat til Beirut etter mange år i USA, for å våke over sin far som ligger for døden. Ettersom familien samles, begynner historiene å folde seg ut. Osamas bestefar var en hakawati, eller historieforteller, og hans trollbindende historier blir vevd sammen med klassiske fortellinger fra Midt Østen. Her er Abraham og Isak, Ishmael: alle arabiske stammers far, den vakre Fatima, Baybars; slaveprinsen som beseirer korsfrarerne, og et vertskap for ertevorne små djevler. Osama tar oss også med inn i dagens libanesiske kvinner og menns liv, gjennom historier som gir oss større, hjerteskjærende innsikt i det som kan virke som endeløse kriger, identitetskonflikter og overlevelse. Med Hakawati, gir forfatteren oss en gripende, spennende og sterk familiekrønike, og vår tids Tusen og en natt."

Dette hadde jeg store forhåpninger til. Jeg har lest mange bøker av muslimske forfattere og det står ikke tilbake for andre. Kan kort anbefale "Huset ved Moskeen", av Kader Abdolah. Her ble jeg skuffet. Hakawati er absolutt ingen pageturner. Jeg tvang meg frem til side 100, og da var det nok. Stilen er tung, og historiene er, som beskrevet bak på boken, vevd sammen i et rotete sammensurium. Selve familiehistorien til hovedpersonen er helt uinteressant. Det var ingenting spesielt i det som ble beskrevet frem til side 100 som ikke skjer i alle andre familier. Det var mye hopping mellom tidsepoker. Litt fra nåtid, plutselig uten skifte, tilbake til fortid, bestefars tid, og så inn i en historie fra Abrahams tid, eller bare en helt løsrevet historie uten sammenheng med det andre. Her må man følge godt med for ellers blir det vanskelig å vite hvilken historie som fortelles. Enkelte historier var også helt uforstålige, som gjetergutten som ønsket å bli sauelam, for å kunne leke med de andre lammene han gjetet. Fikk ønsket oppfyllt, og neste dag ble han slaktet og spist av familien mens de lurte på hvor gutten hadde gjort av seg. De siste linjene i historien er som følger:
"Og gutten kjente moren bite ham i testiklene.
Og gutten kjente faren svelge en bit av hjertet hans.
Og gutten var lykkelig"

Det er mulig det er en moral i denne historien, men jeg klarte ikke finne en som gav meg noe.

Jeg mistenker at forfatteren har mange små klassiske muslimske historier han ønsker å få publisert, og har prøvd å lage dette til noe større og spennende. Noen vil sikkert mene at han har lykkes, men jeg klarte ikke¨å komme meg lengere enn til side 100. Hvis du ikke er spesielt interessert, så kjøp en annen bok.