Imperium, Rikets begynnelse, Sam Barone

Jeg kom tilfeldigvis over denne boka, Imperium- Rikets begynnelse, av Sam Barone, Front Forlag, som er den første i en ny serie. Det er gitt ut to på norsk, mens det er skrevet fire til nå. De to siste blir vel å komme ut ettersom oversetter blir ferdig.

Serien er fra en tid tre tusen år før Kristus, i en tid før dannelsen av store bye var vanlig, og vi får et innblikk i grunnene til at menneskene samlet seg i byer slik at de kunne forsvare seg mot store nomadiske, barbariske stammer som tok alt de kom over. I første bok får vi møte Eskkar, som en gang var en barbar, som nå er en kriger i en av de større byene langs elven Tigris. (Byen blir senere opprinnelsen til den mer kjente byen Babylon.) Han får i oppgave å lede forsvar av byen mot den største nomade stammen, som har valgt ut byen som sitt neste plyndringsmål. Han får en slavejente, Trella, av lederen av byen. Trella er en spesiell jente med en uvanlig bakgrunn for slaver å være, og hun blir en viktig del av Eskkar og byens forsvar.

Sam Barone skriver meget godt. Jeg har lest alle bøkene, den første på norsk, og resten på engelsk. Andre bok, Imperium-Riket vokser, kom ut i pocket i mai i år.Oversettelsen er god og fengende som originalspråket. Det kan kanskje se ut som en guttebok, men da jeg gav den til min kjære kone, så ble hun like betatt som meg. Heltene, Eskkar og Trella, har en stor utfordring i deres bakgrunn, og det er denne "underdog" situasjonen som gjør boken spesiell. Dette binder dem sammen så det er mye romantikk her også.

Det var faktisk en overraskelse å oppdage at bøkene ble bedre og bedre. Denne serien er de første bøkene Sam Barone skriver, og man kan merke at han utvikler seg utover i serien. Sam Barone er utdannet i historie og har god kunnskap om tidsepoken han beskriver, men han tar likevel noen snarveier i forhold til den faktiske historien. Han beskriver blandt annet bruken av mynter som betalingsmiddel, men fakta er at disse ikke kom i bruk før nesten 3000 år senere. Hvis man ikke henger seg alt for mye opp i slike detaljer, så vil man få en god leseopplevelse og en del historiekunnskap om Mesopotamia i tillegg.

Les og nyt :)

Denne ble jeg ikke ferdig med

Jeg så denne boka, Hakawati av Rabhi Alameddine, ligge fremme som en bestselger i en bokhandel. Jeg leste baksiden og tenkte at den ville bli bra lesing. Det står følgende på baksiden:

"I 2003 returnerer Osama al-Kharrat til Beirut etter mange år i USA, for å våke over sin far som ligger for døden. Ettersom familien samles, begynner historiene å folde seg ut. Osamas bestefar var en hakawati, eller historieforteller, og hans trollbindende historier blir vevd sammen med klassiske fortellinger fra Midt Østen. Her er Abraham og Isak, Ishmael: alle arabiske stammers far, den vakre Fatima, Baybars; slaveprinsen som beseirer korsfrarerne, og et vertskap for ertevorne små djevler. Osama tar oss også med inn i dagens libanesiske kvinner og menns liv, gjennom historier som gir oss større, hjerteskjærende innsikt i det som kan virke som endeløse kriger, identitetskonflikter og overlevelse. Med Hakawati, gir forfatteren oss en gripende, spennende og sterk familiekrønike, og vår tids Tusen og en natt."

Dette hadde jeg store forhåpninger til. Jeg har lest mange bøker av muslimske forfattere og det står ikke tilbake for andre. Kan kort anbefale "Huset ved Moskeen", av Kader Abdolah. Her ble jeg skuffet. Hakawati er absolutt ingen pageturner. Jeg tvang meg frem til side 100, og da var det nok. Stilen er tung, og historiene er, som beskrevet bak på boken, vevd sammen i et rotete sammensurium. Selve familiehistorien til hovedpersonen er helt uinteressant. Det var ingenting spesielt i det som ble beskrevet frem til side 100 som ikke skjer i alle andre familier. Det var mye hopping mellom tidsepoker. Litt fra nåtid, plutselig uten skifte, tilbake til fortid, bestefars tid, og så inn i en historie fra Abrahams tid, eller bare en helt løsrevet historie uten sammenheng med det andre. Her må man følge godt med for ellers blir det vanskelig å vite hvilken historie som fortelles. Enkelte historier var også helt uforstålige, som gjetergutten som ønsket å bli sauelam, for å kunne leke med de andre lammene han gjetet. Fikk ønsket oppfyllt, og neste dag ble han slaktet og spist av familien mens de lurte på hvor gutten hadde gjort av seg. De siste linjene i historien er som følger:
"Og gutten kjente moren bite ham i testiklene.
Og gutten kjente faren svelge en bit av hjertet hans.
Og gutten var lykkelig"

Det er mulig det er en moral i denne historien, men jeg klarte ikke finne en som gav meg noe.

Jeg mistenker at forfatteren har mange små klassiske muslimske historier han ønsker å få publisert, og har prøvd å lage dette til noe større og spennende. Noen vil sikkert mene at han har lykkes, men jeg klarte ikke¨å komme meg lengere enn til side 100. Hvis du ikke er spesielt interessert, så kjøp en annen bok.

Ny serie fra Jan Guillou

Er nettopp ferdig med første bok i en nye serie fra Jan Guillou, og den er skikkelig god bok. Den heter Brobyggerne, og handler faktisk om tre brødre fra et fiskevær utenfor Bergen. Bak på boken står det bl.a  følgende:

"Når havet tar både faren og onkelen deres, må de tre guttene Oskar, Sverre og Lauritz, reise fra det lille fiskeværet på vestlandet inn til Bergen for å prøve å forsørge familien. Ved en tilfeldighet oppdager man at de tre små repslagerlærlingene er uvanlig teknisk begavet. Ved hjelp av bergenske velgjører utdanner guttene seg til jernbane og brobyggere."

Deretter skjer det mye. En av guttene er med å bygger Bergensbanen, en annen havner i Øst Afrika, og vi følger i hovedsak to av brødrene i deres liv i perioden 1902 og frem til slutten av første verdenskrig. Den tredje brorens historie regner jeg med vi får i neste bok.

Det er som vanlig av Guillou veldig god skrevet og det er ikke kjedelig et sekund. Her er mye god historie i en periode som mange kanskje ikke vet så mye om. Vi får innblikk i hva som krevdes av de som bygde bergensbanen, og det er vel nesten utrolig at den i det hele tatt ble bygd. Det står ikke i boken, men kostnadene tilsvarte et helt norskt statsbudsjett, og det skulle bli ca 1000 milliarder kroner i dagens pengeverdi.

Han benytter litt av samme oppbygning som man kunne se i bøkene om Arn, hvor annenhvert kappittel skifter mellom brødrene. Begge historiene er like fengende, og det gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Boken har det meste det en god bok skal ha, spenning, romantikk, og man blir stolt av det disse brødrene oppnår som normenn hjemme og ute i verden.

Boken er på 560 sider, og skulle gjerne sett den mye lengere. Men jeg får heller vente til neste kommer. Anbefales på det varmeste.

Noen anbefalte bøker frem til nå

Et sted må man starte og hovedtanken er å ta bøkene etter som de kommer ut. Det er likevel nødvendig å gå litt tilbake å se på hva som er gitt ut de siste årene. For å ikke gape over for mye så starter jeg med fem svært gode bøker. De er nummerert, men det er ikke nødvendigvis i favoritt rekkefølge.

1. Shantaram, forfatter Gregory David Roberts, Forlaget Press
    "Australieren som rømte fra fengsel i Australia og hans liv i Mumbai i India"

2. Havets Katedral, forfatter Ildefonso Falcones, Bazar Forlag
    "Gutten Arnau, som sammen med sin far søker til storbyen Barcelona for å skape seg en nytt liv. Fra 1500 tallet"

3. Hundreåringen som klev ut av vinduet og forsvant
   "To historier, en i nåtid og en fra fortid, om en 100 åring som ikke ville feire sin 100 års dag, og derfor rømte fra eldrehjemmet. Hysterisk morsom"

4. Ulven fra steppene, Buenes mestre, Knokler i sanden, forfatter Conn Iggulden, Gyldendal forlag
    "Historien om Temujin, senere kjent som Djengis Khan, fortalt gjennom tre bøker"

5. Balansekunst, forfatter Rohinton Mistry, Aschehaug forlag.
   "Fire personers historie fra India i perioden 1947 til 1975. En historie om kampen om liv et i et brutalt kastesystem"

Jeg må også fremheve Jo Nesbøs bøker om detektiven Harry Hole, som er glimrende krim  med en litt spesiell helt med alkohol problemer.

Sverige har mange gode forfattere, men enkelte er bedre enn andre og de som ennå ikke har lest Stig Larssons bøker bør løpe til bokhandelsen snarest.

Det finnes forfattere som skriver mange gode bøker, og ved en kjøp av disse forfatterne er man sikret en god leseopplevelse. Jeg har mange jeg følger med, men må fremheve Harlan Coben, WiIlbur Smith, Jeffery Archer, Ken Follett og Cecilia Samartin.   

Hvorfor denne bloggen?

Hvor mange bøker har du kjøpt etter å ha lest en anmeldelse, for så å finne ut at den ikke er hva du forventet, og resultatet er at du aldri leste den ferdig?

For meg må det snart nærme seg 100 bøker. Det blir mye bortkastede penger, spesielt siden bøker er dyre i Norge. Mange av de anmeldelsene som jeg leser i aviser og magasiner, passer ikke min smak, og da tror jeg det stemmer for mange andre også.

Det er greit å fokusere på innhold, men for mange glemmer at bokens lesbarhet er viktigst. Med lerbarhet mener jeg hvordan forfatteren greier å fange leseren til å lese videre. Jeg har lest mange bøker som egentlig ikke er særlige gode i forhold til innhold, men de blir likevel "pageturnere" fordi forfatteren skriver fengende. Jeg har også lest mange "gode" bøker ift innhold og anmeldelser, som jeg bare ikke greier å avslutte fordi skrivemåten ikke er fengende for meg. Jeg skal ikke legge skjul på at det er mye smak og behag her, fordi jeg har snakket mye med andre, og det er ikke tvil om at det er folk liker forskjellige bøker. Det er ikke sikkert alle vil være enige i mine kommende anbefalinger, men jeg tror mange vil ha nytte av dem og slippe å betale penger for bøker de ikke greier å avslutte.

Min mening er at bøker først og fremst skal være en underholdning. Kan kan vi lære av dem, eller gi oss gode ettertanker, så er det fint. Jeg vil derfor prøve å kombinere dette når det er mulig, men er den bare underholdende så er det ofte nok.

Noen liker krim, andre romantikk. Jeg leser stort sett alt. Er boka fengende, er alt lesbart. Jeg har likevel en liten favoritt for øyeblikket i historiske romaner. Dette er bøker som beskriver en tid eller hendelse fra virkligheten hvor forfatteren har skrevet historien som en roman om hvordan det kunne ha foregått, men likevel holdt seg til kjente historiske fakta. Et eksempel er Conn Igguldens tre bøker om Djengis Khan. Her får man en skikkelig fengende leseopplevelse, samtidig som man lærer mye historiske fakta om Djengis Khan og starten på mongolenes rike. Jeg synes også bøker som beskriver andre kulturer gir meg mye. Eksempler her er Gregory David Roberts bok SHANTARAM. Her får man et unikt innblikk i indisk liv og kultur i en fantastisk historie. Bokas svakhet er faktisk lengden. Noen vil nok føle at den blir for lang og kona greide faktisk ikke å lese den ferdig. Jeg må likevel si at boka er en av de beste jeg noen gang har lest.

Jeg leser også krim, romantikk og mye annet, så jeg vil anbefale bøker i alle kategorier. Det er fint om andre kommenterer mine anmeldelser. Det vil bare gi et fullere bilde av hvordan boken er. Det er ikke noe problem om noen anbefaler sine egne favoritter, men jeg vil poengtere at de må være gode. Jeg må vise til bloggens navn: "Bøker du bare må lese". 

Så får jeg håpe at noen har nytte av det jeg skriver.

Pål