Ready Player One, Ernest Cline

Det er sjelden jeg blir sittende en hel dag å lese en bok, uten å greie å legge den fra meg. Det skjedde med denne boka, Ready Player One, av Ernest Cline. Den ble utgitt på engelsk i fjor, og fort oversatt til norsk. Jeg har ikke sett boka før den kom på pokket, men jeg er glad jeg fikk lest den. Warner Brothers har kjøpt rettighetene til film, og når den kommer ut, så er jeg overbevist at den blir en stor film.

Dette er nok en typisk guttebok, men den har helt klart en underholdningsverdi for kvinner også, bare de tør å starte på boka. Den er raskt umulig å legge fra seg. Hva handler så denne boka om?

"Året er 2044 og verden er ikke lenger slik den en gang var. Det finnes ikke jobber og tilværelsen er ganske stusselig for store deler av jordens befolkning. De fleste tilbringer derfor all våken tid i OASIS, et virtuelt virkelighetsspill som byr på det meste man kan ønske seg av virkelighetsflukt. Og for at alle skal ha tilgang er selve OASIS-spillet gratis. Det man betaler for er ting som transport og utstyr.

En av de som foretrekker OASIS fremfor virkeligheten er Wade Watts, en fattig og foreldreløs 18-åring. Han bor i en campingvognstabel (!) sammen med tanta si og alt for mange andre mennesker, og logger seg hver dag på OASIS for å oppsøke den virtuelle skolen han går på.

Men den ensformige hverdagen til Wade blir med ett mer innholdsrik når OASIS-skaperen, James Halliday, dør. Halliday etterlater seg nemlig ingen arving, og har lovet bort eierskapet over OASIS og hele formuen sin til den som klarer å finne tre nøkler gjemt inne i OASIS.

Halliday selv var gjennom hele livet opphengt i tidsperioden han selv var tenåring – åttitallet. Og for å finne nøklene og løse gåtene som skjuler seg bak portene må spillerne ha inngående kjennskap til populærkulturen fra denne tidsperioden. Så har Halliday også hentet inspirasjonen til konkurransen fra Atari-klassikeren Adventure. Spillet var det første som inneholdt et såkalt «easter egg», eller skjult skatt om du vil.

Wade er ikke alene om å jakte på nøklene i spillet. Et helt samfunn av «eggere», som de kaller seg, vokser opp rundt konkurransen. Men ingen heltehistorie er komplett uten en antihelt. I Ready Player One kommer denne i form av Innovative Online Industries, et selskap med ett mål for øyet: å vinne konkurransen og ta over OASIS, koste hva det koste vil. Og det får Wade kjenne på kroppen.

For når Wade blir den første til å finne Hallidays første nøkkel, blir livet hans snudd på hodet. Over natten blir avataren hans verdenskjent, og han må gå i dekning for ikke å havne i klørne på Innovative Online Industries."

Resten kan dere lese om. Boka er fengende skrevet. Forfatteren har, etter min mening, skapt en troverdig onlineverden, som faktisk kan bli en realitet en dag. Det er ikke så langt frem i tid, slik at man lett kan leve seg inn i historien. Det sære i filmen er at konkurransen om "easter egget" forutsetter god kunnskap om populærhistorien og spill fra åttitallet. Så, dette er jo midt i blinken for oss som var ung da, men har du ingen kunnskap om dette, så vil du bli fenget av historien uansett. 

Er du mann, så er denne en bok du må lese. Er du dame, så vil du også bli fengslet av denne boka. Les og nyt.

Alene sammen, Abraham Verghese

Det er ikke ofte, men av og til kommer man over bøker som gir en noe ekstra. Denne boken er en av disse, utgitt av Gyldendals forlag. «Alene sammen» eller «Cutting for Stone», som den heter på engelsk, er historien om tvillingbrødrene som på dramatisk vis blir født på et misjonssykehus i Etiopia. Moren, en ung indisk nonne, dør under fødselen, mens faren, en sjenert britisk lege, forsvinner rett etter fødselen. Barna vokser opp blandt legene på misjonssykehuset i Addis Abeba. Sammen deler de både fascinasjonen for medisin, for politikk, og etterhvert for den samme kvinnen.

Etiopia står på randen av revolusjon, sykehuset sliter med penger, for få leger, sykepleiere, og alt for mange pasienter. Her får vi et unikt innblikk i en kultur som er fremmed for oss. Kjærligheten skal etterhvert splitte brødrene, og den ene blir tvunget til å flykte til USA.

Jeg skal ikke gå så mye mer inn i historien, den kan dere lese selv. Det er viktig å påpeke at forfatteren er professor i medisin, og er selv oppvokst i Etiopia av Indiske foreldre. Det kan se ut som om han skriver boka basert på mange selvopplevde erfaringer Det gjør boka mer autentisk. Leseren føler at dette er ekte. Historien strekker seg over en tidsperiode over nesten 60 år, med start rett etter andre verdenskrig og frem til i dag.

For en legestudent så må denne boka være en obligatorisk bok å ha i samlingen. Man kan nesten si at den også gir et fint innblikk i medisinens utvikling i perioden, samtidig så den gir et innblikk i forskjellene mellom fattige og rike lands problemer på området.

Boka er en murstein, på 760 sider. I begynnelsen følte jeg at den var for omstendig i sine personkarakteristikker og bakgrunn. Den ble nesten litt treg. Men etterhvert så man at det var nødvendig og boka ble bare bedre og bedre, og den ble vanskelig å legge fra seg. Det er en av guttene som forteller historien sett fra nåtid, med innskutte kapitler fra sanntid. Det gjør at fortelleren ofte kommer med betraktninger som gir historien en ekstra dimensjon. De som har lest boken «Shantaram», vil kjenne igjen dette.

Det er helt klart en av de beste bøkene jeg har lest. Boka har det meste, spenning, kjærlighet, historie, gode beskrivelser, gode betraktninger, og jeg blir sittende og tenke gjennom det jeg har lest, lenge etterpå. En av tankene er at vi i Norge skal sette pris på det eventyrlige landet vi bor i, med godt helsevesen og demokratisk styre. Boka gir også en smakebit av Etiopia, som muligens gir ønske om å se mer av landet, hadde det vært styrt fornuftig som kunne gitt en finere utvikling som hadde gjort det trygt å reise i landet.

Jeg anbefaler denne boka til alle, ungdom, kvinner, menn og gamle. Dette er en bok til ettertanke og hjelper oss kanskje til å sette mer pris på det en har.

Fifty shades of grey, av Erika Leonard James

Det har vært skrevet mye om denne boken, som er den første i en triologi, i media denne sommeren. Den har lagt seg på bestselgerlisten til Amason.com for e-bøker, og har solgt 20 millioner på kort tid. Den er ennå ikke oversatt til Norsk, så de som ikke leser engelske bøker, må vente litt til.

Den har ikke vært publisert på noen som helst måte, så det er spredning via facebook og andre sosiale medier som har ført denne til tops på bestselger listene. Det gjør selvfølgelig at den har spredt seg hit også, men bokbransjen har ikke helt greid å følge med ved oversettelser. Det trigret min nysgjerrighet og jeg lastet den ned på min Kindle for å se hva dette var for noe.

Dette er en ren romantisk bok med mye (og jeg mener mye) beskrivelser av sexual aktivitet. Jeg kan kun sammenligne den med noveller fra manneblader som jeg leste da jeg var ung. Det er vel derfor de også har kalt den for husmorpornografisk roman, hva nå enn media legger i det.

Historien er kort fortalt en ung jente, avsluttende året på collage, møter en (litt eldre ca 6 år) ung steinrik, utrolig! sexy mann som vil ha henne som et sexleketøy. Hans har innredet et sexrom med all mulig verktøy innen SM som han vil bruke på henne, hvor hun skal være slaven hennes og han skal være den dominante og bestemme alt. Hun er ikke helt inne i dette men lar seg lokke med siden hun blir forelsket i han. Gradvis blir hun med på mer og mer for å se hvor mye smerte hun tåler. Hvor langt det går skal jeg ikke røpe for de som har lyst til å lese boken, men de når til slutt hennes terskel.

Det ble for mye sex for meg. Etterhvert skummet jeg over sexscenene for å nå den virkelige historien. Boken er fengende og lettlest, og jeg vil helt klart kalle den en pageturner. Historien er dog ikke noe spesielt ut over andre man kan finne i KK eller andre blader og bøker. Selve historien kunne vært fortalt i en novelle i et blad. Det som gjør den spesiell, er den mengden usminkede pornografien. Jeg vil anta at 40 % av boken beskriver en eller annen sexaktivitet.

Forfatteren har en tendens til å repetere seg selv. Mange uttrykk og scener føler man at man har lest før. Det burde vært en strengere hånd på regien her, men jeg tror den var ment for er annet marked enn det den har havnet på. Denne boken tror jeg ble en stor sak i USA fordi dette har blitt en akseptert måte for mange "fine" damer å lese noe som gutta har lest i alle år gjennom manfokblader. Jeg kan derfor ikke si at boken bringer noe nytt. Jeg ble lei all sex'en og kommer sannsynligvis ikke til å lese bok nr 2. Jeg var ferdig med rene sexnoveller for 30 år siden. Dette er helt klart en jentebok. Den kan nok pirre sexuelt og man kan drømme seg inn i verden til de rike og succefulle. For de som ønsker sexlektyre er dette den rette boken. For de som mener at man skal overlate litt til fantasien, så bør man holde seg unna. Denne overlater ingenting til fantasien.

Konklusjon? Grei lett fengende romantisk historie med mye sex. Denne boken fortjener absolutt ikke den omtalen den har fått. Men siden den er skrevet av en kvinne for kvinner, så selger den bra. Hadde den vært skrevet av en mann, så hadde den blitt kalt pornografi og lagt i hyllen med annen pornografisk litteratur.

Imperium, Rikets begynnelse, Sam Barone

Jeg kom tilfeldigvis over denne boka, Imperium- Rikets begynnelse, av Sam Barone, Front Forlag, som er den første i en ny serie. Det er gitt ut to på norsk, mens det er skrevet fire til nå. De to siste blir vel å komme ut ettersom oversetter blir ferdig.

Serien er fra en tid tre tusen år før Kristus, i en tid før dannelsen av store bye var vanlig, og vi får et innblikk i grunnene til at menneskene samlet seg i byer slik at de kunne forsvare seg mot store nomadiske, barbariske stammer som tok alt de kom over. I første bok får vi møte Eskkar, som en gang var en barbar, som nå er en kriger i en av de større byene langs elven Tigris. (Byen blir senere opprinnelsen til den mer kjente byen Babylon.) Han får i oppgave å lede forsvar av byen mot den største nomade stammen, som har valgt ut byen som sitt neste plyndringsmål. Han får en slavejente, Trella, av lederen av byen. Trella er en spesiell jente med en uvanlig bakgrunn for slaver å være, og hun blir en viktig del av Eskkar og byens forsvar.

Sam Barone skriver meget godt. Jeg har lest alle bøkene, den første på norsk, og resten på engelsk. Andre bok, Imperium-Riket vokser, kom ut i pocket i mai i år.Oversettelsen er god og fengende som originalspråket. Det kan kanskje se ut som en guttebok, men da jeg gav den til min kjære kone, så ble hun like betatt som meg. Heltene, Eskkar og Trella, har en stor utfordring i deres bakgrunn, og det er denne "underdog" situasjonen som gjør boken spesiell. Dette binder dem sammen så det er mye romantikk her også.

Det var faktisk en overraskelse å oppdage at bøkene ble bedre og bedre. Denne serien er de første bøkene Sam Barone skriver, og man kan merke at han utvikler seg utover i serien. Sam Barone er utdannet i historie og har god kunnskap om tidsepoken han beskriver, men han tar likevel noen snarveier i forhold til den faktiske historien. Han beskriver blandt annet bruken av mynter som betalingsmiddel, men fakta er at disse ikke kom i bruk før nesten 3000 år senere. Hvis man ikke henger seg alt for mye opp i slike detaljer, så vil man få en god leseopplevelse og en del historiekunnskap om Mesopotamia i tillegg.

Les og nyt :)

Denne ble jeg ikke ferdig med

Jeg så denne boka, Hakawati av Rabhi Alameddine, ligge fremme som en bestselger i en bokhandel. Jeg leste baksiden og tenkte at den ville bli bra lesing. Det står følgende på baksiden:

"I 2003 returnerer Osama al-Kharrat til Beirut etter mange år i USA, for å våke over sin far som ligger for døden. Ettersom familien samles, begynner historiene å folde seg ut. Osamas bestefar var en hakawati, eller historieforteller, og hans trollbindende historier blir vevd sammen med klassiske fortellinger fra Midt Østen. Her er Abraham og Isak, Ishmael: alle arabiske stammers far, den vakre Fatima, Baybars; slaveprinsen som beseirer korsfrarerne, og et vertskap for ertevorne små djevler. Osama tar oss også med inn i dagens libanesiske kvinner og menns liv, gjennom historier som gir oss større, hjerteskjærende innsikt i det som kan virke som endeløse kriger, identitetskonflikter og overlevelse. Med Hakawati, gir forfatteren oss en gripende, spennende og sterk familiekrønike, og vår tids Tusen og en natt."

Dette hadde jeg store forhåpninger til. Jeg har lest mange bøker av muslimske forfattere og det står ikke tilbake for andre. Kan kort anbefale "Huset ved Moskeen", av Kader Abdolah. Her ble jeg skuffet. Hakawati er absolutt ingen pageturner. Jeg tvang meg frem til side 100, og da var det nok. Stilen er tung, og historiene er, som beskrevet bak på boken, vevd sammen i et rotete sammensurium. Selve familiehistorien til hovedpersonen er helt uinteressant. Det var ingenting spesielt i det som ble beskrevet frem til side 100 som ikke skjer i alle andre familier. Det var mye hopping mellom tidsepoker. Litt fra nåtid, plutselig uten skifte, tilbake til fortid, bestefars tid, og så inn i en historie fra Abrahams tid, eller bare en helt løsrevet historie uten sammenheng med det andre. Her må man følge godt med for ellers blir det vanskelig å vite hvilken historie som fortelles. Enkelte historier var også helt uforstålige, som gjetergutten som ønsket å bli sauelam, for å kunne leke med de andre lammene han gjetet. Fikk ønsket oppfyllt, og neste dag ble han slaktet og spist av familien mens de lurte på hvor gutten hadde gjort av seg. De siste linjene i historien er som følger:
"Og gutten kjente moren bite ham i testiklene.
Og gutten kjente faren svelge en bit av hjertet hans.
Og gutten var lykkelig"

Det er mulig det er en moral i denne historien, men jeg klarte ikke finne en som gav meg noe.

Jeg mistenker at forfatteren har mange små klassiske muslimske historier han ønsker å få publisert, og har prøvd å lage dette til noe større og spennende. Noen vil sikkert mene at han har lykkes, men jeg klarte ikke¨å komme meg lengere enn til side 100. Hvis du ikke er spesielt interessert, så kjøp en annen bok.

Ny serie fra Jan Guillou

Er nettopp ferdig med første bok i en nye serie fra Jan Guillou, og den er skikkelig god bok. Den heter Brobyggerne, og handler faktisk om tre brødre fra et fiskevær utenfor Bergen. Bak på boken står det bl.a  følgende:

"Når havet tar både faren og onkelen deres, må de tre guttene Oskar, Sverre og Lauritz, reise fra det lille fiskeværet på vestlandet inn til Bergen for å prøve å forsørge familien. Ved en tilfeldighet oppdager man at de tre små repslagerlærlingene er uvanlig teknisk begavet. Ved hjelp av bergenske velgjører utdanner guttene seg til jernbane og brobyggere."

Deretter skjer det mye. En av guttene er med å bygger Bergensbanen, en annen havner i Øst Afrika, og vi følger i hovedsak to av brødrene i deres liv i perioden 1902 og frem til slutten av første verdenskrig. Den tredje brorens historie regner jeg med vi får i neste bok.

Det er som vanlig av Guillou veldig god skrevet og det er ikke kjedelig et sekund. Her er mye god historie i en periode som mange kanskje ikke vet så mye om. Vi får innblikk i hva som krevdes av de som bygde bergensbanen, og det er vel nesten utrolig at den i det hele tatt ble bygd. Det står ikke i boken, men kostnadene tilsvarte et helt norskt statsbudsjett, og det skulle bli ca 1000 milliarder kroner i dagens pengeverdi.

Han benytter litt av samme oppbygning som man kunne se i bøkene om Arn, hvor annenhvert kappittel skifter mellom brødrene. Begge historiene er like fengende, og det gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Boken har det meste det en god bok skal ha, spenning, romantikk, og man blir stolt av det disse brødrene oppnår som normenn hjemme og ute i verden.

Boken er på 560 sider, og skulle gjerne sett den mye lengere. Men jeg får heller vente til neste kommer. Anbefales på det varmeste.

Noen anbefalte bøker frem til nå

Et sted må man starte og hovedtanken er å ta bøkene etter som de kommer ut. Det er likevel nødvendig å gå litt tilbake å se på hva som er gitt ut de siste årene. For å ikke gape over for mye så starter jeg med fem svært gode bøker. De er nummerert, men det er ikke nødvendigvis i favoritt rekkefølge.

1. Shantaram, forfatter Gregory David Roberts, Forlaget Press
    "Australieren som rømte fra fengsel i Australia og hans liv i Mumbai i India"

2. Havets Katedral, forfatter Ildefonso Falcones, Bazar Forlag
    "Gutten Arnau, som sammen med sin far søker til storbyen Barcelona for å skape seg en nytt liv. Fra 1500 tallet"

3. Hundreåringen som klev ut av vinduet og forsvant
   "To historier, en i nåtid og en fra fortid, om en 100 åring som ikke ville feire sin 100 års dag, og derfor rømte fra eldrehjemmet. Hysterisk morsom"

4. Ulven fra steppene, Buenes mestre, Knokler i sanden, forfatter Conn Iggulden, Gyldendal forlag
    "Historien om Temujin, senere kjent som Djengis Khan, fortalt gjennom tre bøker"

5. Balansekunst, forfatter Rohinton Mistry, Aschehaug forlag.
   "Fire personers historie fra India i perioden 1947 til 1975. En historie om kampen om liv et i et brutalt kastesystem"

Jeg må også fremheve Jo Nesbøs bøker om detektiven Harry Hole, som er glimrende krim  med en litt spesiell helt med alkohol problemer.

Sverige har mange gode forfattere, men enkelte er bedre enn andre og de som ennå ikke har lest Stig Larssons bøker bør løpe til bokhandelsen snarest.

Det finnes forfattere som skriver mange gode bøker, og ved en kjøp av disse forfatterne er man sikret en god leseopplevelse. Jeg har mange jeg følger med, men må fremheve Harlan Coben, WiIlbur Smith, Jeffery Archer, Ken Follett og Cecilia Samartin.   

Hvorfor denne bloggen?

Hvor mange bøker har du kjøpt etter å ha lest en anmeldelse, for så å finne ut at den ikke er hva du forventet, og resultatet er at du aldri leste den ferdig?

For meg må det snart nærme seg 100 bøker. Det blir mye bortkastede penger, spesielt siden bøker er dyre i Norge. Mange av de anmeldelsene som jeg leser i aviser og magasiner, passer ikke min smak, og da tror jeg det stemmer for mange andre også.

Det er greit å fokusere på innhold, men for mange glemmer at bokens lesbarhet er viktigst. Med lerbarhet mener jeg hvordan forfatteren greier å fange leseren til å lese videre. Jeg har lest mange bøker som egentlig ikke er særlige gode i forhold til innhold, men de blir likevel "pageturnere" fordi forfatteren skriver fengende. Jeg har også lest mange "gode" bøker ift innhold og anmeldelser, som jeg bare ikke greier å avslutte fordi skrivemåten ikke er fengende for meg. Jeg skal ikke legge skjul på at det er mye smak og behag her, fordi jeg har snakket mye med andre, og det er ikke tvil om at det er folk liker forskjellige bøker. Det er ikke sikkert alle vil være enige i mine kommende anbefalinger, men jeg tror mange vil ha nytte av dem og slippe å betale penger for bøker de ikke greier å avslutte.

Min mening er at bøker først og fremst skal være en underholdning. Kan kan vi lære av dem, eller gi oss gode ettertanker, så er det fint. Jeg vil derfor prøve å kombinere dette når det er mulig, men er den bare underholdende så er det ofte nok.

Noen liker krim, andre romantikk. Jeg leser stort sett alt. Er boka fengende, er alt lesbart. Jeg har likevel en liten favoritt for øyeblikket i historiske romaner. Dette er bøker som beskriver en tid eller hendelse fra virkligheten hvor forfatteren har skrevet historien som en roman om hvordan det kunne ha foregått, men likevel holdt seg til kjente historiske fakta. Et eksempel er Conn Igguldens tre bøker om Djengis Khan. Her får man en skikkelig fengende leseopplevelse, samtidig som man lærer mye historiske fakta om Djengis Khan og starten på mongolenes rike. Jeg synes også bøker som beskriver andre kulturer gir meg mye. Eksempler her er Gregory David Roberts bok SHANTARAM. Her får man et unikt innblikk i indisk liv og kultur i en fantastisk historie. Bokas svakhet er faktisk lengden. Noen vil nok føle at den blir for lang og kona greide faktisk ikke å lese den ferdig. Jeg må likevel si at boka er en av de beste jeg noen gang har lest.

Jeg leser også krim, romantikk og mye annet, så jeg vil anbefale bøker i alle kategorier. Det er fint om andre kommenterer mine anmeldelser. Det vil bare gi et fullere bilde av hvordan boken er. Det er ikke noe problem om noen anbefaler sine egne favoritter, men jeg vil poengtere at de må være gode. Jeg må vise til bloggens navn: "Bøker du bare må lese". 

Så får jeg håpe at noen har nytte av det jeg skriver.

Pål